EKSAMENSOPPGAVE - H/
NLF` S B - KURS 23 - 25/ 10
1992
NAVN: LARS SLETTEN
ADR. KANEBOGÅSEN 14. B ,
9400 HARSTAD
KLUBB: HARSTAD HANGGLIDER KLUBB
"ET HANGGLIDERKURS"
BASICS
Før man setter i gang med et hanggliderkurs, er det endel grunnleggende tanker man må
danne seg.
Slik jeg ser det, er disse følgende:
HVORFOR behøver man egentlig å utdanne nye piloter/
medlemmer?
Det viktigste med å drive en
klubb, er å oppretthlde
kontinuitet. for meg er det det samme
som
å få nye folk, eller kanskje enda viktigere, nemlig det å få nytt friskt blod inn i en
kanskje litt
"stivnet" organisasjon!
Man må heller ikke glemme at det
faktisk er gøy å holde kurs, både for
instruktør og elev.
Vi har dermed bestemt oss for å prøve å
sette igang et kurs, og det første vi
må bestemme oss for er:
NÅR skal så dette kurset avholdes?
Her i Harstad gir dette egentlig seg
selv; avhengige som vi er av isen, må
kurset avholdes vinterstid.
Det er flere fordeler med dette: - Stabil vindretning rundt sørøst.
- De fleste av våre skolebakker
ligger i denne retningen.
- Store, og lett tilgjengelige
landinger på isen.
- Enkel transport i heis ved
høydeflyging.
HVOR skal kurset avholdes?
Skolebakkene i Harstadområdet er godt
kartlagt: - Møkkeland; Ø-S
småbakke 0-30 m
- Kasfjord; SØ-SV småbakke
0-15 m
- Kaltdalen; V-N småbakke
0-35 m
- Sollifjell; S-NV høydeflyging 350-550 m
- Kilhusåsen; V-N
høydeflyging 270- 320 m
- Storbakkan; NØ-SV høydeflyging 200 m
Gode rammebetingelser. Hvis været samarbeider burde dette gå bra!
FORBEREDELSER:
INSTRUKTØRER
Instruktører må man ha! De aktuelle må nå kontaktes. Det er viktig at de som sier seg villig
forstår at de ikke kan trekke seg når vaktlisten er satt opp. På forhånd bør instruktørene enes
om felles undervisningsmetoder.
Nå er det også gunstig å utdanne evt.
hjelpeinstruktører.
ELEVER
Det neste vi må tenke på, er å skaffe
noen å undervise, altså elever!
Det finnes endel kjente metoder å
skaffe elever på.
Disse er: - Personlig initiativ av
interesserte
- Aviser
- Plakater
- Radio
- Stand
- Demo
Fine metoder alle sammen, men jeg har
endel erfaringer omkring dette;
Det som jeg synes fungerer best er
faktisk at interesserte tar kontakt på egenhånd.
Erfaringsmessig skal man være forsiktig
med å "presse" folk inn på kurs.
Hanggliding er så spesielt at en god del interresse på forhånd er nødvendig.
(Et h.g. kurs trenger ikke bare være morro) Med det mener jeg at hanggliding
først blir virkelig gøy etter noe tid.
I alle tilfelle er det viktig at de
elevene vi tar inn har en reel interesse,
og realistiske oppfatninger av sporten. (Se infomøte)
Det er i alles interesse at flest mulig
fortsetter etter kurset!
INFOMØTE
Nå er det på tide å tenke på et
infomøte for de interesserte.
Det vil passe bra å leie feks. et
klasserom til dette formålet. Det bør i alle fall være tilgang på en tavle,
eller andre muligheter for å tegne og skrive.
Tv og video er altid populært!
Det er viktig at elevene helt fra
begynnelsen av får et realistisk bilde av sporten vår!
Elevene stiller gjerne med 0- stilte
oppfatninger og holdninger;
Vi må søke etter å utvikle piloter med
de rette kunnskaper og holdninger. (Airmanship)
Derfor er det avgjørende at møtet
danner et bilde av en seriøs og proffesjonell sport, jo tidligere holdningsskapningen starter, jo bedre!
Moral:
Ingen røverhistorier!
Videre må vi prøve å gi et realistisk
bilde av de økonomiske sidene ved sporten.
Har eleven ikke sitt eget utstyr etter kurset, er ikke veien lang til han er ute av miljøet, det har vist seg gang på gang.
Hanggliding er svært tidskrevende i
nybegynnerfasen, påpek dette!
Som instruktører er det vår oppgave å
få elevene til å trives i miljøet,
derfor er det vktig at "tonen" på møtet er lystbetont og
seriøs. Elevene skal føle seg hjemme
fra første dag!
Etter møtet setter vi opp en liste over
de elevene som vil fortsette. Elevlisten
inneholder navn, adresse, og telefon privat og på arbeid.
Denne listen fordeles til elevene og
instruktørene.
ADMINISTRATIVT
Det er nå klart at det blir kurs, og det er i den forbindelse en del ting som
må ordnes på forhånd.
UTSTYR
Er alt utstyret helt, og fritt for skader? Har vi nok reservedeler? Har vi nok av det øvrige utstyret(seler,
blåser, hjelmer, osv.)?
Dette må være på plass før første
kursdag!
Det er viktig at vi gjennom feilfritt
utstyr, signaliserer vår seriøse
holdning til sikkerhet. Husk: som instruktør, er man et forbilde for elevene!
Vær konsekvent her.
Vi bruker selvsagt det nødvendige
sikkerhetsutstyr; blåser, dobbel hangloop, ski i nesa osv.
KURSMATRIELL
Ut fra elevlisten bestiller vi det
matriellet elevene har krav på iflg. håndboka.
I elevjournalen kvitterer elevene for mottat matriell.
BETALING
Elevene må nå betale inn
kursavgiften. Her må vi påpeke
betydningen av NAK medlemskap, og dermed tredjemannsforsikring.
Her må man være konsekvent, ingen unnaluring!
KURSPLAN
Denne leveres ut til elevene. er av erfaring forsiktig med å tidsfeste
praktisk flyging.
Bare en grov kjøreplan her.
Den teoretiske delen bestemmes
eksakt. Reserver plass i god tid!
ELEVJOURNAL
Denne er fin å ha for å holde
oversikten over den enkelte elev. Føres
sammen med progresjonskortet.
TEORETISK DEL
Her er det viktig at vi benytter et
egnet sted. Elevene må kunne sitte å
gjøre notater, samt at instruktøren har muligheter for å kunne tegne og
skrive. En tavle er ypperlig!
Video er et fint hjelpemiddel, det samme med en overhead.
MINE SYNSPUNKTER PÅ TEORIUNDERVISNING
Første bud er en godt forberedt
instruktør.
For at elevene skal få tillit til
instruktøren, er det avgjørende at han
hele tiden opptrer proffesjonelt. Ingen
nøling!
Er opptatt av å unngå
enveiskommunikasjon. Hanggliding er i
utgangspunktet en svært "selvstendig" sport. Påpeker derfor betydningen av av å utvikle
selvstendige elever.
Aktuelle undervisningsmetoder:
- Elevene får visse emner å lese om før
hver teorileksjon.
- Jobbe i grupper, deretter løse
oppgavene sammen.
- Løse oppgaver skriftlig hjemme. Her kan man gjerne gi oppgaver som medfører
en del arbeid.
Teori lært i sammenheng med praksis kan
være effektivt. (hente eksempler fra praktisk flyging)
Fordelt instruksjon; korte og mange økter.
Har tro på bruk av A/V midler.
(video) Visuell instruksjon er også en
fin måte å undervise på.
PRAKTISK INSTRUKSJON
Ut ifra egen erfaring, vil jeg være forsiktig med å sette opp en
eksakt timeplan. Vær, og elevenes progresjon vil spille inn
her. Alikevel kan man informere om en
"normal" progresjon.
Vi er så heldige å ha tilgang på en
gymsal. Denne kan man benytte til en
gjennomgang av utstyret. Her viser man
opprigging. Går gjennom de forskjellige
delene på en glider.
Allerede nå legger man vekt på en
systematisk førflygingssjekk. Man
snakker litt om vedlikehold, og til
slutt nedrigging.
Denne leksjonen er det fint å kunne
gjennomføre i fred og ro, før man
kommer ut i kursbakken.
Som sagt er det vanskelig å fastslå en
eksakt plan for den praktiske opplæringen,
men ekelte generelle trekk kan nevnes.
- Første bud; sikkerheten går alltid
først! At man er konsekvent her vil
gjenspeile seg i elevenes holdninger.
Induvidualitet. Ingen er like, heller ikke hanggliderelever.
Derfor er det viktig at man tar hensyn til hver enkelt elev. Dette prinsippet er det viktig at man
forklarer for elevene. De må skjønne at
noen kan ta det veldig lett, mens andre har større problemer med enkelte ting.
Opplæringen må tillate at flinke elever
får gå i forveien. Dette er viktig for
motivasjonen hos disse.
I denne sammenhengen passer også å
påpeke forskjellene innen SAFE PRO.
(Elever har begrensninger piloter ikke har)
Så til det rent praktiske. Her følger man den "normale"
progresjonen.
Først flatmarkløping, så de første små
turene. Det er viktig at man gir
elevene tid til å bli trygge på de forskjellige øvelsene. Man må ikke gå for fort fram!
Det kan ha god læringseffekt å
demonstrere øvelsene selv foran elevene,
dette forutsatt at man selv behersker den!!
Hvis det er flere instruktører med på
kurset, må man passe på at disse bruker de samme læremetodene .
Etterhvert vil elevene bli så flinke at
tiden nærmer seg den første høydeturen.
Før denne har elevene vært gjennom teorieksamen tr.1 Det å få sitt første flysertifikat er alltid
inspirerende!
Så kommer en dag elevene har
(forhåpentligvis) sett fram til; den første høydeturen.
Denne dagen bør forholdene være
optimale.
Man møter velopplagte, og drar først
ned på landingen. Her setter man opp
vindpølse, og repeterer innflygingsmønsteret.
Man tar seg god tid til å besvare alle
spørsmål fra elevene. Husk at noen kan
være mer engstelige enn andre, individuell behandling er viktig.
Så drar man opp på toppen, der vinden
står inn med 1m/s. Gliderene rigges
rolig opp, og man tar seg tid til alle spørsmål.
Elevene "psykes" opp til et
realistisk nivå. De KAN starte, KAN
styre glideren, KAN lande.
Nå setter instruktøren den flyruten
elevene skal følge. Han forklarer de
enkelte fasene av turen.
Tror man skal være forsiktig med å gi
for mange oppgaver på den første turen.
Bare "rett fram ned å land".
Svært mange nye inntrykk vil bombardere elevene på den første
høydeturen. Opplevelsen kan for mange
fortone seg ekstrem!
Bruk av radio vil gi trygghetsfølelse.
Etter den første hærlige høydeturen,
går man videre med mer avanserte øvelser, og snart er de første gjennom
progresjonen, og får sitt SAFE PRO tr.2.
Har instruktøren lykkes, vil de nye
"fuglene" ha en klar oppfatning om hva det vil si å bevege seg
gjennom luften med hangglider, de vil være klar over sine egne og utsyrets
begrensinger.
Kort sagt, de vil være istand til å fly
på en trygg måte!
Nå, som kurset er over, er det viktig at vi ikke glemmer tr.2
elevene, men gir dem den oppbackingen mot tr.3, de egentlig har krav på!
HAPPY LANDINGS!!!!!